hits

Ringblomst - barnas blomst

Fr til ringblomsten er lette for sm barnehender hndtere. Derfor er den barnas blomst. Ringblomstens kronbladene pynter og setter farge p salaten. Og som om ikke det var nok s er den en vakker sommerplante ogs.

Jeg syns ringblomsten er utrolig spennende. Det er kanskje ikke det alle tenker nr man tenker tilbake p barndommens blomst. Men tar en seg tid til se p blomstens variasjoner s vil en se at dette er en vakker og likende sommerblomst. N har vel ogs ringblomsten blitt mer foredlet med rene og nye fargetoner er kommet.  

Ta en titt p disse ringblomstene, og nyt variasjonene som er i hver blomst.











 

 

Stjerneskjerm - staude med lang blomstringstid

En staude som blomstrer gjennom hele sommeren. Vakre blomster har den ogs.

Denne planten har jeg hatt noen r og jeg er svrt glad i den. Det er f stauder som blomstrer gjennom hele sommeren, men Storskjerm gjr det. Eller p plantesprket "astrantia major". Et flott navn til en flott plante. Den finnes i flere fargevarianter. Min er litt mrk i fargen. 

Jeg har ftt litt "rust" p bladene som jeg ikke er s begeistret for. Dette tror jeg er en soppart, men det ser ikke ut til ramme blomstringen p planten. Jeg har to tuer som med rene har blitt store. Til hsten s vurderer jeg om jeg skal dele de og f flere tuer som kan vokse seg store. 

Jeg m bare tenke meg ut hvor jeg skal plante de. Og hvis jeg finner en egnet plass i hagen til utvide s kanskje jeg skal kjpe meg en annen fargevariant ogs.

Men som sagt, det er virkelig f stauder som blomstrer hele sommeren, ikke rart denne er en favoritt. En virkelig fryd for yet.

Peoner - vakre og duftende, en fryd for yet

Peonene kom i ekspressfart sammen med den plutselige sommervarmen. Det ble en kort og eksplosiv blomstring.

Sommeren kom brtt og med stor varme. Og det fikk virkelig fart i blomsterveksten. Peonene er vakre, de kom fort og blomstene stod ikke s veldig lenge i varmen. Ikke alle er avblomstret riktig enda, men de er mot hell, og med litt regn de siste dagene s blir de for stygge. Men jeg har tatt noen bilder som viser den flotte variasjonen som finnes i disse vakre blomstene. Jeg deler disse blomsterbildene fra min egen hage. Jeg har dessverre ikke navnene p sortene. Enkle og fylte blomster. Peoner dufter godt og bde jeg og insektene liker de svrt godt. En virkelig fryd for yet er de, s nyt stunden. 









































 

Dette ret suppleres hagen med nye Astilber

Hvert r har jeg noe jeg vil supplere i hagen. I r har valget falt p Astilber. Fra fr har jeg hvite og rosa astilber og har stor sans for disse spirene som en kan f i mange flotte farger. rets nykommere er bestilt over inter-nett og og ankommet denne uken i posten som barrotplanter. Det som skulle vre vr p utsiden, n som vi skriver medio mars er langt fra vrlig. En meter med sn som har en helt merkelig konsistens med kald glinsende is-overflate. Det blir lenge til disse plantene kommer ut der de skal vre. S forelpig har jeg jordsltt de i en kasse som er satt ned i kjelleren. S fr vi hpe det gr bra.

En av disse nye som skal f plass i hagen heter Astilbe Fanal og er helt rd. Det er ikke s mye som str om denne sorten hos leverandren. S jeg sker litt mer info p inter-nett da jeg m vite hvor hy den blir og nr den blomstrer. Det er alltid litt kjekt vite. Da finner jeg ut at denne blir ca. 60 cm hy og blomster juli-august. Erfaringsmessig s blir det august i min hage. 

En annen som fr plass i hagen er Astilbe Peach Blossom. Den er lys lakserosa i fargen. Denne er oppfrt med en blomstringstid litt tidligere, juni-juli. Og hyde p ca 60 cm. Da tar jeg utgangspunkt i blomstring i juli.

Den tredje nykommeren er Astilbe heart of soul. Lys lilla i fargen. Denne blomstrer ogs i juli-august som igjen vil vre august i min hage. Denne sorten er oppgitt vre litt hyere, muligens ca. 70 cm. 

 Astilbe Little Visions in Purple

Og den fjerde nykommeren og den siste i denne omgang er Astilbe vision in red. Denne er mrk rd - nrmere burgunderrd. Oppgitt blomstringstid juni-juli og hyde 45 cm. Denne er dermed den laveste og m st lengre fremme i bedet s den ikke drukner i hye planter. 

Jeg gleder meg til disse skal blomstre. Fra fr har jeg en rosa astilbe som blomstrer i juli og som ikke er s hy, kanskje ikke mer enn 35 cm. Nr den rosa er ferdigblomstret begynner den hye hvite som str i bakkant i bedet blomstre. Den hvite astilben blomstrer ut i august og er hy, minst 70 cm. Jeg gleder meg til de nyankomne astilbene viser sin blomsterprakt og at samplantingen med de vrige plantene i det tiltenkte bedet blir flott fargekombinasjon. 

Sigrid Tufteland

Plastforurensning og plastens bekymring for helse og milj


Bilde: Marin forspling, Framsenteret

Plast er den store bekymringen og den store snakkisen. Det tok av med hvalen som strandet dd med buken full av plast. Det ble den synlige konsekvensen over plastforurensningen.

EU lanserte i januar i 2018 sin nye strategi for plast, bde med henblikk p gjenbruk og sirkulr konomi og for beskytte miljet fra plastforurensning. I tillegg hper man ogs dette vil stimulere vekst og innovasjon innen forskning og produksjon av mer miljvennlige alternativer. 
 

Helt konkret innebrer strategien at innen 2030 skal all produksjon av plast vre gjenvinnbar. Og at det i 2030 gjenvinnes over 50 % av den plast som blir produsert. Dette vil igjen gi fringer for hvilke kjemikalier som kan brukes inn i plastproduksjon og regler for hvor mye utslipp som kan slippes ut ved plastproduksjon. Noe som ogs vil innebre at emballasje og avfallshndtering vil bli gjennomgtt. Med andre ord mange EU direktiver som vil bli endret og f betydning for nringsliv i hele Europa inkludert Norge.

EU's strategi, sprsml og svar  og tidslinje
http://ec.europa.eu/environment/circular-economy/pdf/plastics-strategy.pdf
http://europa.eu/rapid/press-release_MEMO-18-6_en.htm 
http://ec.europa.eu/environment/circular-economy/pdf/plastics-strategy-annex.pdf

Hver enkelt av oss kan helt sikkert bli mye bedre med ikke kaste plast i naturen. Hva gjr du foreksempel med linsene dine? Bruker du daglinser som svrt mange gjr og kaster disse i toalettet s vil disse flge vannstrmmen ut til vassdrag eller sj og ligge der og duppe som sm maneter som fisken tror er mat. S kan man gjre et tankeeksperiment hvor en tenker at mine to linser ikke er det store bidraget, men nr dette gjelder hver dag 365 dager i ret og det gjelder svrt mange, mange mennesker s blir det mye.

Plastballonger, plastposer plastflasker og mye mer kan hver og en av oss redusere betydelig i naturen. Og det er ikke bare for det estetiske, redde dyr, fugler og fisk fra spise plast eller vikle seg inn i plastforurensninger, men det gjelder ogs deg og meg ikke skal f de nedbrutte plastbitene som er i mikro- og nanostrrelser og som vi selv fr i oss gjennom nringskjeden. Og vet vi hvilke konsekvenser det vil ha? 

Her er ni sprsml som SINTEF  og NTNU har gitt svar p om plast:
https://gemini.no/2018/01/9-ting-bor-mikroplast/ 
1. Hva er mikroplast?
2. Hvor kommer mikroplast fra?
3. Hvorfor br vi vre bekymret for mikroplast?
4. Er det plasten i seg selv eller kjemikalier i plasten som er farligst?
5. Hvordan kan vi f i oss mikroplast? 
6. Hva slags effekter kan mikroplast ha p oss mennesker?
7. Hva forskes det p nr det gjelder mikroplast?
8. Hvordan kan du vite om det er mikroplast i produkter du kjper?
9. Hvordan kan du bidra til redusere utslipp av mikroplast?

Plast er et svrt godt produkt som har mange gode egenskaper og vil fortsatt vre det, men som vi m bruke med fornuft. 

Sigrid Tufteland
 

Det nrmer seg vintersolverv, planlegge sommer, sol og frsing

I sommer fikk jeg ikke sanket s mange fr fra egen hage. Til det var sommeren rett og slett for fuktig. Fremnene rtnet bort. Men jeg sanker mer enn jeg forbruker s jeg har fremdeles igjen en del fr fra sommeren 2016. 

Men noen fr ble det likevel fra sommeren 2017 ogs, som av Nemesia. Disse er flotte i urner. Jeg pleier kalle disse blomstene for tutti-frutti. Friske, fargesterke blomster tett i tett. Til bli glad av. Det er mange r siden jeg kjpte fr av Nemesia. S disse har jeg odlet av egensankede fr i flere r. Snn blir det ogs nr tiden er inne for s sommerens fargepryd. 

Setariagress fikk jeg ogs fr av. Gress med blomsteraks som har en bruntonefarge. Jeg syns disse er morsomme selv om det ikke er favoritt til min mann. Han synes gresset minner om marehalm. Setaria har slanke buede nrmest litt hengende blomsteraks. Setaria blir rundt 60 cm hye. Jeg er litt fasinert av blomstrende gress og derfor har jeg valgt anskaffe noen sorter til.

Ny frsort i 2018 frkatalogen til Botanisk Verden er Pennisetum glaucum "Purple Baron". Den falt jeg for og s hper jeg den blir s vakker med brede dekorative blad med store, majestetiske, tykke blomsteraks. Disse blir 80 cm hye.

Nytt i kommende sesong er et annet pyntegress, pampas med store brede blomsteraks i flotte farger. Ligner p astilbe. Her kjpte jeg fr p en av turene over landegrensen. Pampas blir 70 cm hy.

Hvordan jeg skal komponere utplantingen fr jeg tenke p. Viktig ta hensyn til hyde, form og farge. Men det er jo dette som er s spennende. Jeg liker ha planter som synes igjen i hagen. Dette fordi jeg har stor hage og da trenger jeg noe som vises igjen.

Av kjpte fr s har jeg ogs tatt ut en tagetis, eller flyelsblomt som den ogs kalles av den hye sorten med sterkt orange fargende store tette blomster.

Tagetis er en sommerplante jeg har hatt s lenge jeg har holdt p med fr. Og jeg har hatt mange forskjellige slag. Av egensankede tagetis har jeg n en lavere sort som er tofarget, rd og gul. Denne har jeg veldig mange fr av. Den blir ikke s stor. Tagetis lukter det ganske sterkt av, likevel eller kanskje nettopp derfor, forsvinner noen som sniglemat. Jeg har heldigvis ikke disse brune "mordersniglene", men har sett at de svarte regnvrsniglene som jeg ikke har ansett som grdige i blomsterbedet ogs kan forsyne seg godt av tagetisen. 


I dag fikk jeg mail om at frkatalogen for 2018 var klar. OG da er jeg raskt inne for sikre meg noen av rets nye sorter. Og har bestilt flere pakker med fr. Jeg har igjen bestilt som i fjor lvemunn (Antirrhinum) med rdorange blomster av den hye sorten. Dyp rde asters. Suplert med flere farger Cosmos av cupcakesorten. I tillegg s har jeg kjpt en sort blkorg i flere fargevarianter, ogs denne av den hye sorten. Og s har jeg kjpt en sort som heter Buddleia.

Jeg skal se over i julen og legge til kjlebehandling noen fr som trenger dette. Jord til s i har allerede kommet p plass i garasjen. S jeg er beredt. Noen stauder har jeg ogs tenkt utvide i hagen. Og da er disse riddersporene noe av det jeg ikke kan f nok av.
Blomster - ridderspore 

Vintersolverv, solen snur og det gr mot sommer. Men frst skal vi glede oss over desember. Og n er blomstersesongen 2018 satt i bestilling av det som skal suppleres med det jeg har fra lagerdepotet. Drye tyve forskjellige sorter. Begynner glede meg allerede. Lukten av jord, se de sm spirene som kommer opp av den sorte jorden. 


Sigrid Tufteland  


 

 

 

 

Advent - noe skal komme .....

Advent betyr gjre kjent at noe skal komme. Advent er med andre ord en tid for forberedelse, da vi gjr oss klar til den og det som skal komme: Jesus og julen.
Jesus har nok ftt mindre plass i renes lp mens det kommersielle rundt julen har ftt meget mer med plass.

Selv syns jeg adventstiden er en koselig tid. Midt p rets mrkeste tid s pynter vi opp med adventslys i form av adventsstake, adventsstjerner og levende lys. Inne og ute lyssettes det. 

I vinduskarmene er de frste juleblomstene p plass. 



Ildtopp som jeg valgte meg i butikken, de hadde bare en rd type, er halvfylt og nydelig. verste bilde tatt med mobilen og nederste bilde tatt med makrolinse. Nydelige detaljer. Jeg fr bare mer og mer sans for ildtopp som stuens favorittblomst. 

Men advent betyr ogs at annen pynt kommer frem ogs, som for eksempel Hadelands glassverk sine flotte engler. Etterhvert har jeg ftt meg noen slike engler. 

Engler i forskjellige strrelser og former. Jeg har samlet engler i flere r og ved juletiden s kommer de frem. De pynter bord, hyller og vinduer. Flotte engler som er hndlaget, kjpt eller ftt som gave. Jeg har alle varianter. Det er noe sregent vakkert over englene og englene representerer noe trygt og godt. 

Jeg kjpte for noen r siden noen julekuler, hndlagede, av Frelsesarmeen hvor pengene gikk til deres gode arbeid. Disse kulene liker jeg godt og de fr komme frem hvert r i adventstiden. 


Juleblomster m til og jeg kjpte meg et par svibler
 og en amaryllus ogs i blomsterbutikken. Disse fr vi se om de kommer til full blomst fr jul og gi glede i adventstiden, eller om jeg m vente helt til julaften fr de blomstrer. Tror nok at jeg skal f se blomsten i lpet av adventstiden. 



Asalia er en vakker blomst, men akk s var for trke. Og asaliaen som jeg fikk holdt p trke ut for meg, men jeg klarte redde den i siste liten. Men plassert i vinduet og med noen solskinnsdager var ikke mer som skulle til fr den nesten ble emne til komposthaugen. Asaliaen har den riktige adventsfargen, lilla.


Og siden det er frste sndag i advent i dag o det frste lys i adventsstaken skal tennes s syns jeg det hrer med et vers i den anledning og som ogs iser til hva adventstiden venter p skal komme:

N tenner vi det frste lys,
alene m det st.
Vi venter p det lille barn,
som i en krybbe l.



Sigrid Tufteland

Favorittblomsten inne i stuen

Enda s glad jeg er i blomster og hage s sliter jeg med f fres p potteplanter inne. Jeg har noen f som jeg har hatt i "all tid", det vil si i over 20 r.

Jeg en porselenblomst (Hoya carnosa) som min svigermor hadde anskaffet. Svigermor har jeg aldri truffet da hun dde i 1981 og det var lenge fr jeg flyttet til Srlandet. Denne hoyaen er fabelaktig med sine nesten to meter, og den har sm blomster og sm blader. Og den m vre gammel. Jeg vet ikke riktig hvor gammel den er, men vil ansl at den m vre snart 50 r gammel. S den m jeg bare klare holde liv i.

Jeg har en annen Hoya med store blader og strre blomster. Denne spler noe voldsomt nr den blomstrer og det drypper sukkeraktig vske fra blomstene, men til gjengjeld s lukter den godt.

Svigermors porselenblomst er det ogs en del sppel med, men dette er hovedsaklig min skyld som glemmer vanne og da trker bladene og faller av. Heldigvis er Hoya en plante som ikke lar seg s lett knekke og de klarer seg godt. En annen plante som jeg kjpte meg for snart 30 r siden er en fredslilje. Og at denne har overlevd er over all forventning. Den har vrt s trr til tider at alle bladene har ligget paddeflate, men s snart den har ftt vann igjen s er den oppe og viser seg grnn og frodig. Og s kommer det fra tid til annen hvite liljeblomster. Men disse plantene selv om de blomstrer er hovedsaklig grnne planter. 

Og visst finnes det mange flotte blomstrende planter, problemet er at de skal ha vann, regelmessig med vann. Og da gr det galt. Derfor er jeg kommet frem til at min favoritt er ildtopp. Den er langlivet, blomster mye og lenge og tler st i solvinduet og tler trke. Her fr en alt i en plante. Det burde vre alle husmdre og husfedres favoritt som vil ha blomster lenge. Og s finnes den i alle verdens farger. 

N har jeg siden i sommer hatt i alle stuevinduene orange ildtopper. Og sant si s begynner de komme p hell n, selv om de fortsatt blomstrer rikt. S n vil de bli skiftet ut til knallrde som hr og br nr det er jul snart. Ildtopper kan en f i enkle og fylte blomster. S da er det sagt, ildtopp er min favorittblost inne i stuen. 

Nr det er sagt s fikk jeg nettopp en vakker lille asalia som jeg har satt i en hy potte med oasis i bunn s den kan f rikelig med vann da det er en potteplante som ikke tler trke. Og den hper jeg skal st og blomstre til godt over jul.

Og s kommer jeg til skaffe meg noen svibler og amaryllus og flere juleblomster til re for julen. 

Sigrid Tufteland

 

Industri Futurum 2017

Norsk Industris store industrimesse. Stor deltakelse ble det med over 1000 deltagere, 30 arrangementer og en stor messe. Og jeg har vrt med i programkomiteen for Kjemikaliedagene som gikk over begge dagene, 20. til 21. november. 

Det ble et kjempeflott og spennende arrangement. Digitalisering ble en rd trd gjennom hele konferansen. 

Statsminister Erna Solberg snakket til en fullsatt salFoto: Norsk Industri

I hovedsporet p konferansen var det store happeningen statministerens besk. 
https://www.norskindustri.no/kampanjesider/industrifuturum/artikler/maskinskatt-applaus-for-erna/

Industrielt vorspiel med Hans-Wilhelm Steinfeldt var ogs en opplevelse f med seg.
Tittelen p Hans-Wilhelm Steinfeldt foredrag var  "Industrien, globaliseringen, Trump og Rocket man"  og han holdt det gende i fri dressur godt over en time. 


Jeg er godt fornyd med alle innleggene som ble holdt i Kjemikaliedagene, hvor tema som er nrt mitt arbeidsomrde var srlig interessante. Dette var tema om substitusjon og REACH, men ogs temaer som ikke har direkte relevans til min jobb idet daglige svrt interessante. Dette var tema som mor-barn underskelsen som pgr i regi av Folkehelseinstituttet, plastforspling og konsekvensene av det sett fra bde miljorganisasjoner og myndigheters side, hva som inngr i brekraftige bygg og ikke minst fluorholdig skismring og hvordan ulike miljer innen skisporten vurderer dette.

I tillegg fikk jeg med meg bde messebesk og noen innlegg i andre arrangement.  

Det er viktig kunne komme seg ut og treffe andre fagfolk, f faglig pfyll og etablere nye jobbrelasjoner.

 


Sigrid Tufteland 

 

Det gode liv inn mot jul

Ja, da var vi i gang. Jula er rett rundt hjrnet. Lutefisk og julel ble handlet inn i dag. Og n er sesongens frste lutefiskmiddag fortrt. Magen er overstappet, yeml er strre enn magemlet. Nyyyydelig! Fisken ble kjpt hos fiskehandleren. Kun det beste er godt nok og da m en srge for at det er kvalitetsfisk som handles inn. Og selvflgelig godt tilbehr som seg hr og br. 

Det er i grunn rart, men lutefisk er noe helt for seg selv. God gammel nordisk mattradisjon. Laget av trrfisk som er lutet og utvannet. Sagnet sier at det var et trrfisklager som brant ned og at man i matnden vasket trrfisken som l igjen i asken og dermed var lutefisk som mltid etablert. Ja, innovasjon skjer ofte ved uhell. Slik var det fr og slik er det n.

Jeg vil nok ikke prve lage lutefisk selv fra grunnen av, selv om jeg kjenner noen som gjr det. Nei, da er nok fiskehandleren den rette plassen g. 

Jeg har s vidt begynt p julepresanghandelen ogs. Syns det blir vanskeligere og vanskeligere for hvert r. Alle har alt de trenger i vre dager. 

Og som kveldskos har jeg kjpt inn trkede fikener - julen er i anmarsj og jeg er med. 

 

Sigrid Tufteland

 

Hstkos fr julstria tar til?

Egentlig s liker jeg hsten godt. Senhst, nr det blir mrke kvelder og en kan slappe av litt. Hper jeg iallefall.  f tid til slappe av litt.  Men tiden gr bare fortere og fortere. Det blir aldri noen pustepauser. P jobb skal en yte mer effektivt samtidig som det stadig blir mer gjre. N er det et luksusproblem, men nr en tar seg s ut at det ikke er s mye krefter og energi igjen til kvelden blir det galt likevel. 

S har jeg drevet med slektsforskning i det siste og det suger mye tid. Da blir jeg s oppslukt at jeg hverken hrer eller ser noe rundt meg. Graver meg ned i andre rtider enn mitt eget. Prver finne ut mest mulig om den tid som var - mye lring i det ogs. 

Jeg har ogs fungert som "sykepleier" de siste ukene i tillegg, nr husbonden gr hen og brekker beinet. 

Planene for frjulsstria har likevel vrt klare. Jeg har lenge nsket meg en takke. Og n har jeg kjpt meg en. Hpet er jo kunne lage noen takke-kaker, forelpig har jeg kun testet takken med lage lappekaker. 

N er vi halvveis i november og det ikke jul riktig enda. S jeg lever i hpet om at timene kan dras ut og at dagene kan strekkes.

 

Sigrid Tufteland

Slektsgransking - utrolig spennende

Jeg har holdt p med slektsgranskning i noen r. Det gr litt i blger, men nr jeg er p sporet etter mer data s blir jeg helt oppslukt og sanser nesten ikke noe annet. De skulle ha visst forfedrene hva som penbarer seg av informasjon i de ulike arkivene, informasjon som de helt sikkert ikke trodde skulle komme senere slektninger til kjenne. 

Av kildene mine s er Digitalarkivet med folketellinger, kirkebker og mye annet en av de gode kildene. Det samme er Nasjonalbiblioteket. Her er det mye god informasjon finne i bde bygdebker og andre bker for ikke snakke om aviser. Og det blir stadig flere dokumenter som frigis. jeg har ogs tatt kontakt med flere Statsarkiv. Og det er mye positiv respons. N er ikke alle gamle dokumenter like lett lese, det kan vre bde hndskrift og gammel sprkdrakt som gotiske bokstaver. Men jeg syns jeg har blitt riktig s flink etterhvert. 

Internett er ogs god hjelp. Det er flere som driver med det samme og flere har lagt sine funn p nettet. 

Ekstra moro var det g gjennom min oldemors fotoalbum og klare finne ut svrt mange av de som der var avbildet. Jeg har laget dokument hvor jeg skriver ned det jeg finner av informasjon, fakta og bilder. Noen ganger m jeg anta, men det blir spennende dokumenter som forteller litt om mine forfedre. Og, ja, det er litt hvert finne. Bde triste og gode historier. 

Akkurat n har jeg utestende noen sprsml til ulike kilder som ikke er frigitt p nett. Det er spennende se hva jeg fr. 

Og for f litt mer rundt tiden mine forfedre levde s skriver jeg litt om de forholdene som jeg finner ut. som for eksempel da jeg fant ut at eldste sster til mon oldemor giftet seg borgerlig, s mtte jeg finne ut hva som kunne vre grunner for det. og siden jeg ikke fant ut dokumentasjon, mtte jeg anta ut fra de grunner som kunne ligge til grunn. Og da gjorde jeg antakelse av at de tilhrte et annet trossamfunn, for de var religise mennesker. 

Kirkebkene er spennende, der str det om barn er fdt ekte eller uekte, og sykdommer som man dde av og om lege var tilkalt eller ikke. Ogs annen informasjon kan man lese ut av de kildene. Alt er med sette sammen et bilde p velstand og fattigdom, lovlydighet og annet. 

DisNorge har etterhvert mye bilder av gravstener p kirkegrdene. Dette er ogs god informasjonskilde til finne ut nr slektninger var fdt og dde og hvem de var gift med. 

Bilder av unge menn i soldatuniform er ogs spennende informasjon. Da prver jeg finne ut mer om hvilke uniformer som ble brukt i ulike tider. 

Jeg har ogs et slektsprogram hvor jeg legger inn data som nr man er fdt, dd og gifterml samt annet informasjon i kortversjon ogs.  

Spennende ogs finne ut hvem som emigrerte og hvem som kom tilbake. 
Og det er jo noks utfordrende ogs for det finnes bde skrivefeil i kildene og etternavn skifter i ulike dokumenter. Det er slett ikke uvanlig at navnet skifter etter plassen de bor p og ulike skriveformer av navnet, dette gjelder bde fornavn og etternavn. S det er et riktig puslespill, men utrolig gy. 

 

Jeg har klart finne ut svrt mye om alle mine tippoldeforeldre og oldeforeldre. Besteforeldre er ogs dokumentert godt. Noen av anene kan jeg flge flere hundre r bak i tid. 

Mange flotte navn som gjerne kunne vrt gjenbrukt i vre dager, srlig de mer uvanlige navnene og navneformene.
 

Sigrid Tufteland

 

Digital helseinformasjon

Det kan ikke vre like lett for alle f oversikt over egen helse nr man fr informasjon gjennom ulike plattformer. Fortsatt s kommer en del brev gjennom vanlig postgang, eller "snail mail" som enkelte kaller det. Men det er s mange digitale plattformer som helseforetakene kan bruke. Og da skal man vre litt datakyndig for klare henge med i svingene.

Bde av hva man kan finne av informasjon og hvordan man skal selv samle dette for oppn egen forstelse. 

En av de store plattformene som det satses stor p er Helsenorge. Her finner en den mye omtalte Kjernejournal blant annet. Kjernejournal er tenkt inneholde viktig informasjon som gir helsepersonell rask tilgang til utvalgte og viktige helseopplysninger om personen, uavhengig av hvor personen (pasienten) fr behandling.

Hver enkelt har blitt oppmodet, gjennom media kanskje frst og fremst, sjekke at den informasjonen som ligger der er riktig. Likevel er det mange som ikke har vrt innom dette elektroniske arkivet.

Det som kan vre viktig er kjenne til hva slags informasjon kan en vente finne p helsenorge. Det jeg syns er nyttig informasjon er det som legges ut i pasientjournal. Men her er det kun Helse Nord og Helse Vest som ligger inne. Og det som er veldig bra her er at en kan fr tilgang til selve underskelsesresultatene, som en eller gjerne m betale for f utgitt. Men det er kun journaldokumentasjon som sykehuset selv har produsert eller innhentet som en finner her. Helse Midtnorge og Helse Srst ligger ikke inne. Og dermed s mangler en vesentlig del av landets innbyggere denne.

Kjernejournal er muligens det viktigste som ligger inne i helsenorge. I kjernejournalen er det et felt for kritisk informasjon hvor det kan legges inn oversikt over kritisk helseinformasjon som legen i samrd med pasienten har registrert i kjernejournalen. Dette er ment vre informasjon som er viktig at helsepersonell kjenner til ved valg av behandling og underskelser. Intensjonen er god, men det kan vre falsk trygghet. For det fordrer at pasienten har samtykket at informasjonen legges ut og det fordrer at helsepersonell sjekker kjernejournalen. Hvem som har vrt inne og sjekket kjernejournalen skal vises i logg over bruk.

Et annet felt i Kjernejournalen som kan vre interessant er Beskshistorikk hvor beskene p sykehus og hos spesialister skal vises og er basert p hva sykehusene og spesialistene rapporterer til Norsk Pasientregister (NPR). Hvilke spesialistbesk som kan ventes vises her er for meg uklart.

Ellers s er det flere andre felter som jeg mener ikke er s interessante, hvem som er foreldre og hvem som er ens egne barn er jo noe en forhpentligvis kjenner til fra annet hold.

Det er en del andre felter som kan vre viktige i kontakt med helsevesenet eller for egeninteresse under Min Helse som resepter, frikort og egenandeler, sykdom og kritisk informasjon med mer.

For stort sett friske personer er det ikke s mye informasjon som har stor nytteverdi. Forhpentligvis har det en verdi for de som har kritisk informasjon liggende inne i dette digitale arkivet. Men som sagt det fordres at systemet brukes.

Selv har jeg meldt inn en feil i Kjernejournalen for godt over et r siden. Feilen er registrert og siden har det ikke skjedd noe. Feilen er ikke rettet, og jeg gir i grunn "bang" etter at jeg irritert har vrt i kontakt med systemeier og ftt beskjed om at det kan ta tid rette feilfringer. Det viktigste for meg er at jeg selv har kontroll p hvor og nr jeg har vrt innom spesialisthelsetjenesten og at jeg vet hvorfor jeg har vrt der. 

Pasientsky, pasientpost og digipost er i all hovedsak ulike kommunikasjonskanaler som spesialisthelsetjenesten bruker nr de ikke bruker vanlig postgang. Det er billigere sende digitalpost enn papirpost. Og grunnen til at det er s mange ulike tilbydere er av konkurransehensyn. Men for mottaker s kan det vre en utfordring forholde seg til alle disse plattformene innhente informasjon som angr en selv. 

Alt i alt s er jeg positiv til digital informasjon s sant dette holdes trygt og konfidensielt. Jo mer tilgang til informasjon som gjelder en selv slik at en kan flge med og ha kontroll over sin egen helse ser jeg som svrt positivt. Men ser at for en del mennesker kan vre utfordrende dersom datatilgang og datakunnskap er mangelfullt. P en annen side s er det f land som har s stor andel av befolkningen som har tatt i bruk digitale lsninger som det er i Norge. 

Sigrid Tufteland

 

 

Frste frostnatt, overvintringsplantene m opp av jorden

Nesten tre minus var minimumstemperaturen i natt. hstens frste frostnatt. Gresset var hvitrimet da en stod opp om morgenen. tid for ta inn skaugumbegoniaene og andre knoller som ikke kan st ute en vintersesong. 

Og knollene har virkelig vokst seg store i lpet av sommersesngen. S her blir det mange som skal deles til vren. Det er bare begynne tenke ut hvordan jeg skal f plassert alle knollene.


Begoniaknollene fr soltrke seg fr de gr i store luftige kasser for vinterlagring. Noen av knollene er s store at de m nok deles i tre hvis vinterlagringen gr slik den skal.


Skaugumbegoniaene str flott helt til den frste frosten kommer. Da fryser de tykke, vandige stilkene og det er ikke lenger noe vakkert skue. 

En frossen Skaugumbegonia er ikke noe vakkert syn.


Jeg har ogs ftt tatt opp gladiolene mine. De m ogs oppbevares frostfritt gjennom vinteren.

Fuksiane skal f st litt til, slik at de feller det meste av bladverket fr jeg tar de inn. Og sommerhortensiane som jeg har overvintret inne to sesonger har ikke blomstret denne sommeren heller. Og det mangler ikke p grnt og frodig bladverk. S de skala jeg plante ned ute og s fr vi se om de klarer seg. Jeg vil ikke bruke mer ressurser p vinterlagring nr de ikke belnner meg med blomster. 


Det eneste nye jeg har kjpt inn i hst er 12 hvite orientliljer av samme slag som jeg har fra fr og supplert med seks rosa orientliljer. Og liljene er kommet ned i jorden i dag. Gleder meg til de vakre blomstene sensommer neste r allerede. 

Det skal bli flott med hel rad av disse vakre hvite orientliljene.


Spent p f se den rosa orientliljen i virkeligheten. Her er et bilde fra nettstedet og blomsten kan se annerledes ut i virkeligheten. Det vil vise seg neste sensommer. Jeg skal fotografere den nye liljen nr den str i full flor.

Sigrid Tufteland 

Hstens store eventyr

Elgjakt. Eller br en endre navnet til hjortejakt? Fellingstillatelsen jaktlaget har er p fire elg og tte hjort. Hjortekjtt er jo hakket hvassere enn elgkjtt, skal ganen f bestemme.

Jakta er den store begivenheten hver hst. Barna har vrt med siden fr skolestart. Og er et must komme hjem til n som de har flyttet hjemmefra. Og svigerbarn skal vre med ogs for aller frste gang. Jeg tenker det er litt eksotisk for en byjente vre med p jakt p landet. Og srlig slik en jakter her p Srlandet. 

Jakten foregr nemlig slik at det er mange jagere og skyttere. Jagerne er unge som gamle som gr p linje og roper og skriker for skremme elgen eller hjorten mot postene hvor skytterne sitter. Her jaktes det ikke med hund. Hund blir frst tatt i bruk dersom det blir skadeskutt dyr. Noe man selvflgelig hper ikke skjer. Jakt er ogs et sosialt fenomen slik det utfres her. Og det lages bl og en griller plser, mimrer om forrige r og kanskje gode historier lenger bak i tid. 



Jagerne p plass p lasteplanet for transporteres til stedet hvor jaget skal starte.



Skytterne  fr utdelt hver sin skytterpost.

Det er nesten flere skyttere enn jagere. Hver grunneier har en skytter. Og det er ingen tvil om at det er gjevest sitte p post. Det er tungt vre jager og det er vel ogs grunnen til at det blir frre og frre jagere. S hvis det fortsetter slik s vil nok jakta endre form, kanskje det blir jakt med hund i fremtiden. Jakta gjres over to dager og har man da ikke felt hele kvoten s er det vanskelig mobilisere for mer jakt. 

Jeg er ikke med p selve jakten, selv om jeg gjerne skulle villet det. Men bena mine vil ikke klare bre meg p en slik anstrengende skogsmarsj. Jeg flger likevel med p det som skjer og om det blir skutt noen dyr. For alle dyrene blir fraktet til nabogrden for fling og henge opp skrotten. Og da m de kjre forbi hos meg. 

Frste dag i jakten s ble det felt en ung elgku og en fin hjortesimle. Og p tampen av dagen ble nok en elg felt.

Hjortesimla er vomma, og ligger klar for fling. 


Elgkua blir her fldd. Lagarbeid m til. 



Frste jaktdag resultat, to elg og en hjort. Ferdig fldd og hengt opp for modning. Nr alle dyrene som felles under jakten har ftt hengt noen f dager, tas de ned og transporteres til slakter som deler opp kjttet i suppekjtt, steker og maler opp kjttdeig. Og etter at jaktlaget begynte med hyre inn slakter s ble det mye lettere ta imot kjttet, da var det bare pakke det inn og fryse det ned. Det ble til og med bde indrefilet og ytrefilet p dyrene. 
 
I vr familie er det ingen skytteren, kun jagere. Men en fetter fr representere oss som grunneiere som skytter. Med spass mange folk som mtes s blir det sosialt ogs. Noen mtes kun denne helgen i ret. Det blir mye trasking og mye venting. Og da er det topp at vret kan vise seg fra en heller bedre side. Frste jaktdag var det sol fra klar bl himmel. Mens jaktdag nummer to er gr, men uten nedbr.

Sulten blir en ogs etter ha gtt og trasket i skogen hele dagen. Da er det godt ha en stor gryte med god og nringsrik og mettende hjemmelaget lapskaus kaste seg over. Lapskaus p selvflgelig elgkjtt. 

N har ungene bestilt frikl ogs i lpet av helgen. S jeg fr kjkkentjeneste og jaktdag nummer to skal det st frikl p menyen med riskrem og rd saus som dessert. Hele familien samlet.

Mot slutten av neste uke kommer kjttet tilbake p lven, ferdig fra slakteren. Da er det neste store sosiale lag nr alle grunneiere kommer for hente sin part. Da er det kaffe og kaker og bildepermene fra tidligere jaktr blir bladd i og det prates og mimres. Fr selve utdelingen av kjttet som fordeler seg p hvor stort areal grunneieren har og om grunneieren har vrt med p jakten, oppsummerer jaktlederen rets jakt.  

Resultatet av jaktdag nummer to vites ikke enda. S her fr man vente i spenning. 

 

Sigrid Tufteland

Vr til besvr

Ja, s er det tid for opprydning etter 100-rs flommen p Srlandet. Og skikkelig vrdrama ble det.

For vr del s kom vi svrt greit fra det. Det eneste vi ikke gjorde var komme p jobb mandag morgen for Torshusbekken som er 200 meter ned i bakken gikk over Torshusbroa og hadde vasket vekk deler av veien rundt fundamentet. Det har ikke skjedd p over 50 r s det var rart f oppleve det. Siden det ikke ble jobb ble det en vandretur rundt for se p vannmassene i nromrdet. 








 

Senere p dagen nr kommunens veimannskap hadde ftt grovordnet veien ved Torshusbroa fikk vi en lengre kjretur for se mer p elendigheten. Vi kom oss fortsatt ikke p jobb da veien var stengt flere steder.



Melkebilen kom seg heller ikke frem til bndene her s vi ble tilbudt om komme hente melk fra tanken hos en av vre bondenaboer. Melk rett fra kua. Det ble til en stor gryte med risengrynsgrt. Og av restene skal vi lage riskremdessert nr barn og svigerbarn kommer hjem til elgjakten som starter n til helgen. Heldigvis er det meldt sol og fint vr, selv om det nok er blaut g i skogen likevel.

Det er frst n nr vannet har trekt seg tilbake at de reelle skadene blir virkelige. Og mange har vrt uheldige. Svrt
uheldige. 





Vigmostad privatskole ligger like ved Audna-elva og i desember 2015 var det en annen storflom og da fikk skolen store vannskader i kjelleretasjen. Og det tok lang tid f reparert skadene etter den flommen. Det var blitt riktig s flott nr alt arbeidet var ferdigstilt med nytt datarom, slydrom og skolekjkken. Og s fylles disse nyrestaurerte rommene p nytt med vann fra en overdimmensjonert Audna-elv som spiser seg utover store omrder som ikke skal vre vannfylte. 

Vi m regne med mer vr og flommer i rene fremover. Klimaendringer pvirker oss ogs. Et tankekors, samtidig m en ta det innover seg og se om det er mulig gjre noen risikoreduserende tiltak slik at en kan redusere skadevirkningene etter slikt vr.

Enn s lenge fr vi vente se nr det blir nytt vr til besvr.

 

Sigrid Tufteland

Stolt mamma

Ja, en riktig stolt mamma er jeg. N eldstesnnen har tatt master i juridikum og inviterer sine foreldre til vre med p en flott diplomseremoni i universitetets Aula i Oslo, da har jeg all grunn til vre stolt. 



Her er diplomet mottatt. Og blant gjestene sitter mange stolte foreldre sammen med oss. Det ble delt ut 317 diplomer denne kvelden. Kvelden bd p musikkinnslag og fine taler. Srlig talen avslutningsvis imponerte veldig, den ble holdt av en av studentene og for noen talegaver den unge mannen hadde. Jeg ble mektig imponert.



Det vakre veggmaleriet Solen som Edvard Munch har malt henger midt i salen fra publikumssiden. Edvard Munchs har 11 malerier i Universitetets aula og er den eneste utsmykkingen som fremdeles er i sin opprinnelige sammenheng. De to andre hovedbildene i Aulaen heter Alma Mater og Historien.

 

Tidligere p dagen s var vi turister i hovedstaden. Jeg fant ut at jeg skulle ta bilder som jeg gjr nr jeg er p ferie. Som oftest nr en er i Oslo s er det i forbindelse med noen gjreml og en tenker ikke over at Oslo er en by som har mye flott by p og som er verdt noen bilder. 



Grotten har vrt resbolig for kunstnere i Slottsparken i Oslo siden 1924. Grotten var Henrik Wergelands bolig i rene 1841 til 1845. Andre kunstnere som har bodd i Grotten er komponist Christian Sinding som bodde her i 1924 til 1941, forfatter Arnulf verland i 1946 til 1968 (enken til Arnulf verland fikk fortsette bo der til sin dd 1978) og komponisten Arne Nordheim fra 1981 til han dde 2010. I fra 2011 er ble det boligen til forfatteren Jon Fosse.

Youngstorget. Med den tidligere hovedpolitistasjonen i  Mllergata 19 midt i bildet. I dag er det mange restauranter her og jeg har spist gode mltider p flere av dem.



Slottet er mye beskt av turister i inn- og utland.




Utsikt mot Akershus festning fra Aker brygge




Og s universitetsbygningen som Aulaen er i, i Karl Johansgate.


Sigrid Tufteland



 

Bltur med avdelingen

En liten komite i avdelingen hadde ordnet med en bltur for oss alle. Og det som er spennende ed bltur er at en ikke vet hva en skal ut p og hva en fr oppleve fr en er p vei. 

Vi dro til Lindesnes fyr og fikk vre med p guidet tur med fyrvokteren p det som er den kulturelle skolesekken. Og det var bde spennende og lrerikt. Og s var vi selvsagt oppe i fyrtrnet og s p utstillingene. 

Til slutt hadde vi et herremltid med havets delikatesser. Kaffe og kake ble det ogs. Og konkurranse med sprsml om det vi hadde ftt hre. Og selv om vi jobbet p lag s var det fantastisk gode besvarelser. Det viser bare at vi hadde fulgt godt med i timen. 

Her er herlige bilder fra turen


Utsikt fra trnet.



Her fr vi informasjon om fyret og fyrets historie. 



Fra den flotte permanente utstillingen i tunnelen.



Kullfyret med den sregne landskapet p Lindesnes fyr i bakgrunnen.



Ingen bltur uten mat. Og for et fantastisk mltid. 





Og s m en ha med litt faktaopplysninger om Lindesnes fyr.
Lindesnes fyr ligger
i Lindesnes kommune i Vest-Agder og ble oppretter i 1656 frst som kullfyr i privat drift), men ble nedlagt samme r. Fyret ble gjenopprettet i 1725 ogs som kullfyr, i privat drift. Funksjonen var som kystfyr. Kullfyret ble erstattet av nye kullfyr i 1799 og i 1822. Det fyrtrnet som str i dag er fra 1915. Fyret ble automatisert i 1989 og ble avbemannet i 2003. Men fyrvokterne har fortsatt i sin stilling i museal funksjon. Fyret ble fredet etter Kulturminneloven i 1994. Kystverket er eier av fyret.



Lindesnes fyr er et flott fyr som mange fotograferer og er et yndet fotoobjekt i ulike sammenhenger. Og det er supert i allslags vr.


Sigrid Tufteland

 

Besk til to flotte fyr i Rogaland

Norsk historisk fyrforening har ftt EU kulturpris for fyrbevaring og ble behring feiret p Tungenes fyr p Randaberg. Norsk fyrhistorisk forening arbeider for bevaring gjennom ny bruk av norske fyrstasjoner. I tillegg til vinne EUs kulturminnepris / Europa Nostra Award 2017 s feiret ogs Norsk fyrhistorisk forening 20 års jubileum. Selvflgelig veldig stas vre med p dette og som styreleder for Lindesnes Fyrmuseum s hadde jeg ogs et aldri s lite representasjonsoppdrag.

 

Tungenes fyr - noen faktaopplysninger:
Tungenes fyr ligger i Randaberg kommune i Rogaland og ble oppfrt i r 1828. Funksjonen til dette fyret var innseilingsfyr. Det fyret som str i dag er fra 1862. Fyret ble nedlagt og avbemannet i 1984. Tungenes fyr ble fredet etter Kulturminneloven i 1998. Eier er Randaberg kommune fra 1989. Til fyret s er det Fyrmesterbolig oppfrt i 1938, fyrbetjentbolig fra 1957-58, uthus fra 1947, maskinhus, naust. I dag er det Jrmuseet som drifter og har ansvar for fyret. 



Tungenes fyr i bl og klar septembersol. Veldig trivelig og flott sted som er et godt benyttet av lokalbefolkningen som tur og rekreasjonsomrde.



Tungenes fyr i fantastisk flott septembervr. Her sett fra sjsiden fra turstien.

 



Flott turterreng rundt Tungenes fyr.

 



Her er styret og etablere av Norsk fyrhistorisk forening som har mottatt EU kulturpris for sitt arbeid med finne ny bruk og ivareta norske fyr.



Kvitsy fyr - noen faktaopplysninger:
Ligger i Kvitsy kommune i Rogaland og ble opprettet i r 1700 som et kullfyr i privat drift. I 1824 ble det et nytt kullfyr satt opp. Steintrnet som str i dag ble bygd i 1829 og ble pbygd og gjort hyere i 1855. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1969. Og n i 2017 s er alt kvikkslv som fyrlykten l p fjernet, slik at miljet er mye bedre. Fyret ble fredet etter Kulturminneloven i 1998. Det er Kystverket som eier fyret.

Kvitsy fyr - hy og majestetisk. Virkelig flott

Trappa opp i fyret. Flott teglsteinstrapp i den frste byggefasen av trnet.



Tett i tett med sjhus og boliger i strandlinjen. I bakgrunnen ser en Kvitsy trafikksentral og losformidling.
Viktig arbeid for sikre tryggheten til sjs.



Her inne fra kontrollrommet og operasjonsrommet hvor det meste foregr av overvkning og veiledning av sikre sjveier.

 

Kvitsy er et kystsamfunn med yrende bt og sjliv.



Kvitsy er en y som en kommer til via sjveien. Nydelig vr reise ut til Kvitsy p. Det er under planlegging lage en undersjisk tunnel s i fremtiden kan nok det bli bilvei mellom fastland og Kvitsy.

 

Sigrid Tufteland

Skjnnheten i hsthagen

Den hvite orientalske liljen som n pryder hagen min mener jeg er sorten Costa Blanca som jeg i sin tid kjpte p nettbutikken til Botanisk Verden. Men det kan ogs vre Casablanca som ogs er en orientalsk lilje (skulle ikke forundre meg om Casablanca og Costa Blanca er akkurat den samme liljen med litt forvrengning p navnet). Denne liljen er, uavhengig av hvilken sort det er, hagens blikkfang akkurat n. Og vakrere kan man knapt f en blomst. Denne liljen str i full flor og blomstrer p sitt vakreste nr det meste andre i hagen er p hell.

De orientalske liljene er noe for seg selv. Med de enormt store blomstene, blendahvit som denne er og kan vre opp mot 25 cm i diameter. Stvbrerne er orangebrune og str i fin kontrast til det hvite. I tillegg har den en intens duft. Optimalt i hagen er ha lavtvoksende planter rundt liljene som beskytter og holder fukt og temperatur rundt lkens spirepunkt p mest mulig optimalt milj.

Bde orientalske og asiatiske liljer er godt egnet for nordiske hager.



Orientalske liljer er en lkplante som vokser hurtig. Min hvite lilje er rundt meteren hy. Selv om orientalske liljer holder seg lengre som avskret blomst enn andre liljeblomster har jeg ikke rd til ta den inn. Jeg syns den er s vakker der den str ved inngangen til huset.

Pollenstvet p pollenbrerene har et meget kraftfullt fargestoff og setter sine spor p tyet dersom en fr det p seg.


Liljer kan med fordel beskyttes noe for vinterfrost med bli tildekket. Jeg har hatt flere liljer tidligere, uten dekke de til og ser at de kan bli borte. Disse som str her ved inngangen til huset blir dekket av sn nr bryteplogen gr. Og har derfor god beskyttelse i snvintrer. Trives liljen s vil den formere seg med sette sidelker. Og m da tas opp og settes ned igjen uten trke i passende avstand eller nye steder. Liljer er generelt noks hardfre, men det er likevel fornuftig dekke de for streng vinterkulde.

Liljebiller kan ogs forsyne seg godt av liljens blader. Selv har jeg noen liljebiller, men heldigvis ikke s altfor mange. Men jeg prver ta knekken p de s kan jeg kan nr jeg ser de. Og de er lette se med sin rdorange overflate.

 

Den ferdigblomstrede liljen skal helst visne av seg selv etter blomstringen slik at kraften kan g tilbake til lken. Det betyr ikke at en ikke skal fjerne de visne blomstene. Men at stilken og bladene fr visne ned mest mulig av seg selv.

Og s er det bare glede seg til neste hst, for n har jeg bestilt ytterligere 12 stykker av denne vakre liljen.


 

Sigrid Tufteland

Veggur med historisk klang

Vrt gamle veggur er en koselig nyttegjenstand som har gledet oss, men ogs to generasjoner fr oss. Dette vegguret ble nemlig gitt som bryllupspresang til min manns besteforeldre i september 1923 og dengang var det nok en kostbar gave.
Vi er ikke kjent med hvem som ga denne klokken i presang, men skal en ut fra gavens kostbarhet gjre en troverdig tipping, vil det mest sannsynlig vre en gave fra en av brudeparets foreldre.

Vegguret er tysk junghans veggur  og er i meget bra stand. Denne modellen er sannsynlig fra sent p 1800 tallet. Mest sannsynlig var det heller drlig med produksjon i rene under frste verdenskrig (1914-1918). Nr vr klokke er produsert vet vi ikke, men mest sannsynlig noen r fr 1923. Det betyr at den nrmer seg 100 r og kan klassifiseres som en antikvitet.

Junghans Uhren GmbH er Tysklands strste ur- og klokkefabrikant. Junghansfabrikken ligger i Schramberg i omrdet Baden-Wrtemberg og ble grunnlagt 15. april 1861 av Erhard Junghans under navnet Junghans og Tobler. Senere vokste denne bedriften seg til bli en av verdens strste klokkefabrikanter. 

Allerede i 1903 var Junghans verdens strste klokkeprodusent og hadde over 3000 ansatte med en rlig produksjon p tre millioner klokker.

N sprang fjra p vrt veggur tidligere i sommer med et smell. Vi tok klokken med til en gammel urmaker i Mandal med hp om reparasjon. Vi har hatt den til rens og oppsmring hos samme urmaker en gang tidligere for 25 r siden. Klokka har gtt hver dag siden dengang. 

N har vegguret ftt ny fjr og er p nytt smurt opp. Og selvflgelig kommet p plass p veggen igjen. Tikk, takk, tikk, takk. Takk til J. Abrahamsen som har ftt reparert klokken.

Det er ikke bare urverket som en kan bli imponert over som har gtt i s mange r. Det kan man bli av klokkehuset ogs. Nydelig utformet treverk. Klokkehuset er mest sannsynlig eik. Selv om vegguret er gammelt er det likevel mange slike og tilsvarende veggur p markedet. Og til ikke for stive priser. S det er nok ikke noen stor verdi dette uret har selv om det er gammelt.  


Junghans hadde virkelig sans for detaljer nr vakre gjenstander skulle lages. Topp som bunn som sidene. Alt skulle ha vakre detaljer.

For en som ikke er vant til veggur som slr slag hver halve og hver hele time kan det kanskje virke som mye "sty". Men en blir fort vant til det og nrmest ikke lar seg affektere av lyden. Det er jo en koselig lyd og god klang. S n vil forhpentligvis klokken forsette holde oss orientert med tiden i mange r til.



Sigrid Tufteland

Hvor blir neste reiseml?

Sommerferien er knapt oversttt s begynner jeg tenke p hva som kan bli neste ferieml - eller rettere sagt reiseml, for det behver ndvendigvis ikke vre mer enn en lang-weekend.

For sondere litt s har jeg gtt tilbake i tid for f en oversikt over hvor vi har reist, reiser som jeg og min mann har vrt p og reiser hvor hele familien vrt med. Og jeg har gtt tilbake s langt som digitale bilder har vrt dokumentasjon p reisen.

Vi har vrt p bilturer flere ganger i Norge. Vi har vrt p utenlandsreiser. Vi har tatt ungene med p den store "dannelsesreisen", iallefall deler av den med ta de med til noen av de store metropolene i Europa.

Og n har jeg begynt tenke p hva skal bli neste reiseml. Det kan nok bli en weekendtur og da vil reisemlet vre slik at selve reisen ikke spiser opp det meste av tiden. Det er spennende kunne fantasere om ulike steder og finne ut hvilket sted som trekker det lengste reisestret. Det som er sikkert det blir ikke strandliv. 

En reise bakover i tid med noen mer eller mindre tilfeldig utvalgte bilder gir mange minner om fine opplevelser.  


2005

England, Newcastle, York, Manchester, Salisbury, London
Vi startet med ta bt fra Kristiansand til Newcastle. Der var vi et dgn, og var inne p bl.a. Lifesenter (et aktivitetssenter med verdensrommet som tema) og spiste middag p det som trolig er Englands eldste restaurant (opprinnelig spisested i kloster fra 1239). Fra Newcastle tok vi tog til York, hadde en stopp i Durham underveis hvor vi fikk med oss katedralen der p veien (som str p Unescos liste over verneverdige bygninger). York er en flott by og det er som g tilbake i historien nr en vandrer rundt i byen. Vi var innom de fleste av severdighetene som er i York. Fra York gikk turen videre til Manchester hvor fotballstadion Old Trafford var hovedattraksjonen. Fra Manchester drog vi helt syd i England til Salisbury. Der fikk vi med oss Stonehenge, Old Sarum og Salisbury Cathedral. Fra Salisbury drog vi til London hvor vi var helt til vi reiste hjem. London har utrolig mye by p, og severdigheter vi valgte p denne turen var bl.a Westminster Abbey, The Imperial War Museum, Tower Brigde, London Eye, The Tower of London og selvflgelig Arsenals fotballstadion Highbury.







2006

Frankrike; Metz, Dijon, Arles og Paris
Ferietur til Frankrike (2006), beskt byene Metz, Dijon, Arles og Paris. her reiste vi med fly til Charles de Gualle og innenlands med tog.
frste overnattingsstopp i Paris. Dette frte til at vi fikk en dag mindre i Metz. Resten gikk etter plan med noen dager i Dijon og Arles. Det er s mye flott gammel arkitektur se p og mye god kultur i bde mat og drikke i Provence, s vi hadde det himmelsk. Fantastisk vr hele tiden og heteblge, s var det populrt med basseng ved hotellet i Arles. En god uke i Paris hadde vi ogs fr vi reiste hjem. Paris er en veldig spesiell by og har mye by p. Stort var det vre p Champs Elysee nr Tor Hushovd vant siste etappen av Tour de France.





2007

sterrike; Wien og Innsbruck
til sterrike med destinasjonene St. Plten, Salzburg, Innsbruck og Wien ble det ogs plass til. Strst inntrykk p ungene var nok alpene, med bestigning opp p Hafelekarspitze (2334 moh) som det absolutte hydepunkt. Fjellformasjonene var svrt fasinerende.



< Digimax U-CA 5, Kenox U-CA 5 / Kenox U-CA 50 >

2008

Norge; Norway Cup, Fredrikstad
Dette var vrt frste Norway Cup r. Etterp bel det noen dager i stfold med Fredrikstad som hovedml med reisen. Gamlre Fredrikstad er et m oppleves sted. 






2009

Norge; Norway Cup, Tnsberg
Nok et r i fotballens tegn og mye av ferien gikk til Norway Cup. Etter Norway Cup var avsluttet for vr del ble det noen fine dager i sommerbyen Tnsberg. Og her kjpte vi en stor akvararell som har ftt plass p veggen i stua p hytta.





2010

Finland, bo, Helsinki
Dette feriemlet var de ungene som bestemte. Og det ble en helt utrolig tur. Denne sommeren s var det ogs en heteblge over Russland som ogs ga et godt og varmt vr i Helsinki.






2011

Spania; Barcelona og Andorra; Andorra
Denne sommerens ferieml ble hovedmlet Spania og Barcelona. Vi gjorde virkelig Barcelona. Svrt mange av de store m-se-stedene ble beskt. Deretter dro vi til Andorra og var der da den store forferdelige terrorhendelsen skjedde hjemme i Norge som rammet regjeringskvartalet og Utya. Vi fikk mye sympati hos innbyggerne i Andorra da de hrte vi var fra Norge.  












 

2012

Frankrike, Korsika
Hele familien dro til Korsika p sommerferie. og n i etterkant fremstr dette som det ultimate ferieml. Alle koste seg, nok se og oppleve, god mat - ja, alt hva en ferie skal by p.









2013

Portugal, Porto, Braga og Lisboa
Portugal var ogs et fantastisk ferieml . Egentlig s er det ikke noen steder som ikke har noe spennende by p. Og i Porto fikk vi virkelig smaken p Portvin. Flotte folk, trivelige byer. 















Sverige, Stockholm juletider
I frjulstiden fant vi ut at vi skulle ta en langweekend til Stockholm. Min mann hadde arbeidet og bodd i Stockholm fr han begynte p nvrende arbeidsplass hvor vi begge jobber. S han skulle vise meg rundt i "sin" gamle by. Og igjen hadde vi en super tur og et flott avbrekk fra en hektisk hverdag.








 

2014

Polen; Warszawa, Krakow og Tjekkia; Praha
Denne sommeren var den siste som vi dekket alle reiseutgifter for barna. Ikke vanskelig f med voksne barn nr alt er dekket. Flott ferie, mye oppleve og se.  













Danmark; Kbenhavn

Jeg og min mann hadde funnet ut at vi skulle spandere en weekend p mine foreldre som gullbryllupspresang til mine foreldre. Og slik ble det. Det ble en fin og minnerik opplevelse. 





2015

Norge; Biltur
Dette ret valgte vi ta en Norge-rundt tur. Norge, vrt eget land er et fantastisk flott ferieland og det reise rundt og oppleve noe av det fine som vi er s stolte av. P denne turen bodde vi p flere historiske hoteller, en opplevelse i seg selv. Vestlandet var hovedml for turen. 










 

2016

Nederland, Utrecht, Amsterdam
Dette ret tok vi en lang-weekend til Nederland p vren. Utrecht var hovedbasen og en dagstur til Amsterdam ble det ogs plass til. 









Tyskland, Berlin
Ferieturen gikk til Berlin dette ret. Vi valgte bo i den gamle bydelen i Berlin. Et valg som vi var svrt godt fornyd med. Berlin er ogs en stor by hvor det er svrt mye se. Heldige meg s har jeg en utrolig dyktig mann som gjr god research og fungerte som den aller beste reiseguide i byen. 
 









 

2017

Spania; Barcelona
P forsommeren, nrmere i mai skulle mann min p fagkurs til Barcelona og han spurte om jeg kunne tenke meg bli med. S kunne vi utvide det til en weekend. Og selvflgelig ville jeg det. Avreise hjemmefra tidlig morgen selveste 17. mai. Litt drlig samvittighet for det for vi var begge med i rets 17. mai komite og jeg var leder. Men vi hadde tatt dette opp i komiteen og dette skulle de klare uten oss. Og det gjorde de ogs - tidenes beste 17. mai - alle gjorde en fantastisk flott innsats.
Omtale av denne reisen til Barcelona er beskrevet i et eget blogginnlegg; http://sigridshverdagsliv.blogg.no/1495556462_barcelona_forsmak_p_sommeren.html



Frankrike, Paris
I 2017 hadde vi slvbryllup og dette hadde vi planlagt siden rsskiftet skulle feires med reise til Paris hvor vi ble smidd i hymens lenker. Vi hadde en flott tur, valgte beske flere av de stedene vi hadde vrt da vi giftet oss, men ogs en del steder hvor vi ikke hadde vrt tidligere. Paris er en stor by og vil kunne vre reiseml mange ganger. Og det blir nok ikke siste gang vi besker Frankrike og metropolen Paris.
Omtale av denne turen er beskrevet i eget blogginnlegg;
 http://sigridshverdagsliv.blogg.no/1502283450_brylluptur_til_paris.html




Italia, Sardinia - Oristano, Cagliari, 
rets sommerferieml ble den italienske ya Sardinia. Vi bestemte oss for reise tidlig i ferien. S allerede tirsdag i frste ferieuke ble det avreise, fly til Amsterdam og videre derfra til Sardinia.
Dette ble en riktig flott og opplevelsesrik ferie. Og det er beskrevet i hele tre ulike blogginnlegg;
Oristano 
http://sigridshverdagsliv.blogg.no/1501406682_sardinia__et_paradis_av_en_y__del_i_oristano.html

Cagliari http://sigridshverdagsliv.blogg.no/1501936056_sardinia__et_paradis_av_en_y__del_ii_cagliari.htmlPula og Nora http://sigridshverdagsliv.blogg.no/1501963649_sardinia__et_paradis_av_en_y__del_iii_pula_og_nora.html








Sigrid Tufteland

Stortingsvalg - min stemme skal hres!

N er det bare en uke igjen. En uke til Stortingsvalget. 11. september er siste sjanse for avgi stemme og vre med si hvem som skal styre landet de neste fire rene. Det er viktig for demokratiet at s mange som mulig benytter stemmeretten sin. Og rets valg er nok mer spennende enn det har vrt p mange r. 

Det er s mye som skjer i Norge, i Europa og resten av verden som vil ha innvirkning p min og din hverdag.

Av de tingene jeg er opptatt av og som jeg mener det er viktig fullfre er kommunesammensling og fylkessammensling. At Agder blir et samlet fylke er noe jeg har ment lenge.

Og at min egen kommune Lindesnes blir en del av en strre kommune er srdeles viktig. Og hvorfor mener jeg det? Jo, for f de beste tjenestene til oss innbyggere. Snne bittesm kommuner klarer ikke fylle de store og krevende oppgavene som samfunnet trenger. Det er viktig med et fagfellesskap for f dyktige fagpersoner til velge jobb i distriktet. 

Fire r er for kort tid f fullfrt det gode arbeid og den positive utviklingen landet er i. Derfor vil mange velgere nske fire nye r med Erna som statsminister - jeg er en av de. S vil du som meg ha Erna som statsminister i fire nye r, m du stemme Hyre. 

Godt valg!



Sigrid Tufteland

Helt vilt

Det er alltid morsomt kunne se skogens dyr. Nr en bor p grd s kan en rett som det er se rdyr og en sjeldnere gang elg eller hjort p jordene. Men ved sette opp viltkamera og vre heldig med plasseringen s kan en f riktig fine bilder. Og jeg syns plasseringen av vrt viltkamera har vrt svrt vellykket. N nrmer det seg rets elgjakt og da sprs det om disse elgene klarer komme unna jegerens kuler eller om de faller. 

Bukkejakta er allerede i gang og om ikke lenge pnes det for smviltjakt og da blir det igrunn utrygt for alle dyrene som bor i skogen.
0446:061517:08C:0000:CAMERA1:6E[094:0563]G[040:0x0036]
Denne elgkua har en sregen pels. S den skal vre lett kjenne igjen. Det hadde vrt mer spennende om den hadde gtt mot kameraet og ikke fra.

0446:061517:08C:0000:CAMERA1:6E[095:0539]G[040:0x0036]
Enda en elg med samme retning. Denne elgoksen er ikke s gammel. Overlever den rets elgjakt tro?

1118:060717:12C:0000:CAMERA1:3E[117:0207]G[016:0x000f]
Riktig flott rdyrbukk. Det er veldig spennende se hva som skjuler seg p minnebrikken til viltkameraet. Og her var det virkelig mange fine bilder. 

1846:070317:10C:0000:CAMERA1:2E[108:0307]G[024:0x0016]
En fin rdyrgeit p tur mot kameraet. 

1521:081317:17C:0000:CAMERA1:6E[144:0064]G[008:0x0006]
Er dette samme rdyrgeit eller om det er en helt annen er ikke lett vite. De er jo s like. Her var det ikke mange kjennetegn skille de p.

1141:062817:16C:0000:CAMERA1:1E[139:0080]G[008:0x0006]
Her har vi en rdyrgeit med et rdyrkje etter seg. 

2155:050417:02C:0000:CAMERA1:2E[075:1282]G[056:0x0076]
Noen trives best bevege seg ute nattestid. Dette er en harepus som er p tur. Og kameraet fanger ogs opp og tar greie bilder p den tiden av dgnet ogs. 

Det var virkelig gy se hva som har rrt seg rundt p det stedet som viltkameraet str. N er det bare vente til neste gang kameraet sjekkes. 

S hper jeg at det kan dukke opp noen andre dyr ogs og at de blir stende i en slik posisjon at det blir tatt fine bilder. 


 

Sigrid Tufteland
 

 

Fabrikkny og likevel brukt

h, for en god flelse - ny bil, det er lenge siden sist. Mitubishi Outlander er favoritten nr nordmenn kjper ladbar hybrid sier Mitsubishi bilforhandlere selv. Iallefall s er det vrt frste mte med dette bilmerket. SUVen er bde elegant og flott, det skal sies. Og det er en stor bil. Sitter hyt og fr god oversikt, og god kjre ogs. Fargen p bilen er ogs "berre lekker." Og som alltid nr vi har kjpt ny bil, enten det har vrt helt fabrikk nybil eller ny bruktbil s er det jeg som fr kjre den nye bilen fra forhandleren. 



Audien har vrt en trofast tjener siden vi kjpte den brukt i 2010, den gang tre r gammel og "nesten" ny. Sportsutgave og dermed veldig lav, ogs under. Og siden vi bor p heia med grusveg kunne det til tider vre noe vanskelig i vrlsningen da vi mtte passe p ikke skrape opp under ved at hjulene kom ned i spor. P asfalt var det ikke noe problem med mindre det var noen skarpe fartsdumper. Og diesel gr den ogs p, alts ikke srlig miljvennlig slik dieselen har endret sitt miljfotavtrykk. Og s hadde vi heller ikke DAB radio. Alt l an til bli innbyttebil, i tillegg til at bilen n var 10 r gammel. S planen var at vi skulle se etter ny bil i vres. 

Men slik gikk det alts ikke. Vren kom og vren gikk, uten at det ble gjort noen anstt til se p nyere biler. Sommeren kom og er n langt p hell, tidlig hst som det er blitt. FM-radioen har blitt tyst. Og innen utgangen av september s skulle EU kontroll ogs gjennomfres. Men s begynte en av de mange indikatorlampene lyse - noe med bremsene - bilen mtte p verksted. Og da kunne en like godt kjpe adapter til radioen og f utfrt EU-kontrollen med det samme. 

Og som tenkt s gjort. Hentet bilen, og diskuterer at det kan bli hyppigere verkstedbesk fremover med en s gammel bil. Skulle vi gjre alvor av se etter en nyere bil? Og hva slag? Vi nsker jo vre miljvennlige, og s m vi ha 4 hjulsdrift for det har vi hatt i over 20 r og vil ikke g tilbake p det. Og da er det en bil som fort peker seg ut som aktuell, Mitsubishi Outlander PHEV. Og en slik bil finner vi i Arendal, 2017 modell, import og registrert slik at den er per definisjon brukt selv om den ikke har kjrt annet en demotur. 



Vi reiser inn, prvekjrer, sover p det over natten og bestemmer oss. Det blir ny bil. 
N har jeg begynt tenke p hva med kattene? De har ofte hatt litt mangelfull respekt for bilen, srlig en av de som ndig flytter seg nr en kommer kjrende. Og lyden av bilen kjenner kattene godt, nr vi kommer hjem fra jobb s kommer de lpende. Da skal det hilses og koses. Nr vi n kommer med en bil som er nrmest lydls, vil det ke faren for at vi kjrer p vre egne kattepuser? Og vil de komme lpende nr vi kommer hjem fra jobb? Dette vil vi fort finne ut av, og jeg kommer til vre srlig ppasselig hvis det viser seg at de ikke passer seg for den nye bilen og flytter seg ut av veien.

Takk til Audien som har tjent oss i sju r. Hper den fr en ny eier som steller fint med den og at den nye eieren kan ha like mye glede av bilen som vi har hatt. Og velkommen til Mitsubishien. Ser frem til redusert drivstofforbruk og positivt miljavtrykk. Hper vi n har bil i mange r fremover. 






Sigrid Tufteland

Fra "bydame" til "bondekjerring"

2. september har Chanel bodd hos oss i et r. Hun var en sju r gammel Ragdolldame oppvokst i Oslo som mtte omplasseres da det ikke var lov ha katt i bygrden. Og hva er vel mer naturlig for en katt som er oppvokst i Oslo og bodd der i hele sitt liv gjre en total endring og flytte til det blide Srland, langt ut p bygda.

Det vi ble fortalt var at hun var bortskjemt, fikk g inn og ut slik hun selv nsket gjennom hele dgnet. Hun hadde med seg restbeholdningen av maten sin, som var av den dyre porsjonspakkede blautfortypen. S dette kom til bli litt av en overgang. Her ville det ikke bli noen srfordeler om en var en fin byfrken. 

Det frste som hun mtte bli kjent med var hus og utenfor huset. Vi hadde henne i bnd til begynne med, noe som var helt greit da hun var vant til g i bnd. Inne gikk det helt fint, - hun var slett ikke engstelig i det hele tatt. Bare veldig nysgjerrig, s alt skulle utforskes. Det var litt mer skummelt ute, srlig med kyrne som gikk p jordene - kyr var noen skumle typer som hun ikke p noen mte var trygg for. Men det gikk ganske s fort over. 

bli kjent med de to guttene hun n skulle dele hjem med var en noe strre utfordring. Uno og Konrad ble begge ganske s fornrmet at det var kommet et fruentimmer inn i heimen, riktignok ikke ekte fruentimmer da hun var sterilisert.  Og de valgte holde seg borte noen dager, kanskje mest for vise sin irritasjon til oss husfolket. Nr de kom hjem igjen s ble det litt forsiktig tilnrming under kontrollerte forhold. Bde Uno og Konrad ville hilse p, men dengang ei. Det ble fresing og harking - ikke kom nr meg! Chanel lar seg ikke pirke p nesen, noks prippen og sr p vennskapet sitt.

Over tid har de funnet ut at de kan vre noks nr hverandre, bare disse guttene lar vre snuse p Chanel, for det tillates ikke enda og vil kanskje aldri bli tillatt.

Maten var en annen byg som mtte overvinnes. Chanel var slett ikke fornyd med matserveringen den frste tiden, trrfor, pfyyy ... Men etterhvert ble sulten sterkere enn viljen og trrforet gikk ned. Og etterhvert s har hun akseptert det, men er svrt glad dersom det vanker blautfor. Det gjr forresten guttepusene ogs.

Chanel holder seg nrt huset, hun gr ikke langt unna med mindre hun ser at husfolket skal p tur. Da flger hun med. S dersom vi ikke nsker ha henne med oss, m vi lukke henne inne fr vi gr.
Katt

Det var nok ikke helt enkelt bli avvendt med g inn og ut av huset om natten. For det var ikke aktuelt for oss st opp om natten slippe henne inn. Men det ble noe stritt, da hun var svrt utholdende og satt utenfor soveromsvinduet mjauet i ett sett. Utrolig at hun ikke ble hs. Men vi var mer utholdende og etterhvert s avtok denne nattejamringen ogs.

Livet p landet ser ut til vre et godt liv. Og Chanel er svrt glad i husfolket og viser det mer enn gjerne. Og husfolket er ogs glad for den hengivenheten som Chanel viser. Derimot er ikke husfolket like glad for at hun gjr fra seg p plenen. En skulle nesten tro vi har ftt oss hund. S rett som det er m etterlatenheter tas opp for ikke trkke i det eller f det i gressklipperen. Ja, ja noe skal det vre med ha dyr. 

Pelsen til Chanel er myk og flffi og det ligger igjen ganske s mye rundt om i huset ogs. Men det er jo ogs noe en m ta med nr en har husdyr. I vres fikk hun en stor pelsknute, eller klodd som vi kaller det, p siden og jeg mtte frem med saksa for klippe ut. Og hva fant jeg inne i pelskladden, jo en liten svart regnvrssnigle som hadde blitt filtrert inn i pelsen. sj!

Alt i alt er Chanel en snill og tillitsfull pusekatt, og kommer til bli boende p landet resten av sin levetid. Hun er yngst av de tre kattene vi har, men de er noks jevnaldrende (10, 9 og 8 r)
 

Katt

Ragdoll er en katterase som vi ikke var kjent med fra fr. De bl, bl ynene er veldig spesielle. Ellers s syns vi hun s ut som en liten rev, med mrke ben, rer, maske og hale. 

Sigrid Tufteland. 

 

Tid for frikl og mye annet godt

Hsten er den store slaktetiden for rets lam. Jeg gleder meg til butikkene bugner av friklkjtt, lammestek, lammecarre og lammekoteletter. Lammelr, smalahode, pinnekjtt og spekeskinke er andre godsaker som blir forberedt om hsten.

Bortelid

Ikke noe kjtt er s smaksrikt som lammekjttet. Norsk lammekjtt er i srklasse, som bde norske og utenlandske kokker skatter hyt. Det gjr jeg ogs. Grunnen til at kjttet blir s godt er at sauene beiter vanligvis i utmarka store deler av ret. 

Frst s er det frikl, med fersk kl og nypoteter. Riktig stor gryte, s en kan varme opp gjen minst en gang. Det skal koke s lenge at en m lage mye nr en frst skal koke frikl. Og s er jo frikl like god eller enda bedre nr den varmes opp igjen. Mmmmm tennene lper i vann. 

Men det er ikke bare godt kjtt. Masse fin ull som blir til garn i alle farger og tykkelser slik at de herligste strikkeplagg kan bli laget. 

Et hurrarop for sau og lam, Norge ville vrt et stusseligere land uten disse dyrene.

Og har jeg noe forhold til sauen? Nei, egentlig ikke. En onkel av meg var sauebonde s litt nr har jeg vrt, som det f vre med mate kopplam. Det var den gang matingen ble gjort manuelt. Trivelig, men krevende jobb. Ellers s syns jeg det er koselig treffe p disse ulldottene i utmarka nr en er ute og gr tur og ta bilde slik jeg her har gjort. 


Sigrid Tufteland

Nyttegjenstand i en tid og pyntegjenstand i en annen tid

Vi hentet frem to gjenstander fra lven som vi fant ut skulle f bli til pyntegjenstander p hytta vr da vi kjpte oss hytte i 2009. Dette var gjenstander som vi nsket ta vare p for ettertiden og som kunne bli borte hvis de fortsatt ble liggende p lve. Vi syns de ville egne seg fint som dekorasjon p hytteveggen til vr nyervervede hytte. Og det gjr de, begge gjenstandene tar seg flott ut i stua p hytta.

 

Den ene gjenstanden er en hegd.

Hegd eller reiphegd som den ogs kunne bli kalt er en gren som p naturlig mte har vokst i en u-form eller som en lkke og som er blitt lst med en trenagle eller jernnagle. Endene kunne vre tilspisset. Hegd ble brukt til stramming av tau ved legge tauet (repet) omkring et skaft eller lignende for stramme fast bra p ei hybre eller lignende.

Hegd ble gjerne brukt p slutten av 1800-tallet og sikkert ogs i begynnelsen av 1900-tallet.

I vre dager s kan man finne hegd p flere bygdemuseer rundt om i landet. 
Ofte var det einer som voks i en slik form at dette kunne egne seg til redskap. Men hegden kunne vre av andre treslag ogs.

 

Vr hegd som har ligget p lven i mange r, ble brukt til stramme tau rundt hy som skulle bres inn. Det kan godt vre at den ble brukt til andre ting hvor en trengte stramme tau for bring eller transport. 

Vi tok inn hegden og dyppet den i kokende vann for sikre seg at vi fikk tatt knekken p eventuelle mr som mtte befinne seg i den selv om den ikke var srlig mrspist, men noen mrhull hadde den. Naglen som er brukt for holde hegden sammen er en jernnagle. Og s har hegden ftt plass p hytta som pyntegjenstand p veggen.


 

Den andre gjenstanden er en klave, en kuklave

Kuklaven er laget i tre med skinnreim. Kuklave ble brukt rundt halsen p kua og gjorde det lett holde og leie kua ved transport. Det var gjerne lederkua som fikk en slik klave og som dermed kunne hjelpe budeia eller bonden med forflytte en kuflokk.

Slike kuklaver kan man ogs finne p enkelte bygdemuseer i dag. Disse var vanlige i bruk p slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det som er s spesielt med vr klave som ogs har ligget p lven i alle disse rene var at skinnet fortsatt var intakt. Vi kokte denne klaven selv om den ikke var mrspist. Og det resulterte i at treet ble mykt og vi kunne spenne skinnet fast begge sider av klaven. Skinnet hadde lsnet p den ene siden og klaven stod i spenn slik at vi ikke kunne bye den uten fare for at den ville knekke. Vi smurte skinnet inn med fett. Og det ble et fantastisk flott resultat som n fr pryde hytteveggen vr.


Jeg tror faktisk at mange museer kunne tenkt seg disse to flotte gjenstandene vre. Vi skal ta godt vare p de, for det er et stykke norsk historie som vi har som pyntegjenstander. Gjenstander som har vrt nyttegjenstander og gode redskaper i en tid og som n er pyntegjenstander i vr tid.  


Sigrid Tufteland

Kortreist og selvplukket

N har vi passert medio august. Sommeren har vrt vt, jevnt vt og frste hstmned har startet som sommeren ellers har vrt med rikelig nedbr. Det gir ideelle forhold for sopp vokse opp. Sopp bestr nesten bare av vann, og de dukker opp nr det er fuktig i bakken. 

Det er all grunn til komme seg ut i skogen og ta for seg av skogens gleder.

Nr skogbunnen ser slik ut s vil alle sanser glede seg. En liten kveldstur i nromrdet, jeg er s heldig ha skogen rett utenfor stuedra. Og vips s har en fylt opp kurven med det beste som fins av sopp. Skogen gull, kantareller, store, fine og saftige. 

Det er bare la de f ligge litt trke, s rense og deretter nyte!

Ekte kantarell (Cantharllus cibrius) er ikke bare min favorittsopp. Det er utvilsomt den mest populre matsoppen i Norge.
Ikke bare smaker den godt, den har og mye smak, riktig god aroma.
Soppen har dessuten ogs en sregen vakker gulfarge og et utseende som gjr den svrt s lett kjennbar.

S det er ikke rart at denne soppen gir en flelsen av at det er gullgruve en har kommet over nr skogbunnen penbarer seg med gult i gult med skogens gull.

 

Sigrid Tufteland

 

De vakreste ballerinaer

Fuksia eller tre som den ofte kalles er bare nyyyyydelige. For en del r siden hadde jeg veldig mange forskjellige typer. Min mor er og var en lidenskapelig fuksiasamler og jeg knep stiklinger og fikk mine egne planter. Mange planter.

Imidlertid s er fuksiaen en krevende plante som m overvintres inne, passes p med vann og gjdsel og m startes driving innendrs fr de settes ut. Og ved utsetting m en passe p at de ikke fr for sterkt sollys p seg den frste tiden, ellers blir de rett og slett solbrente og settes veldig tilbake. Fuksiaen trives forvrig meget godt i halvskygge.

S det ble rett og slett for mye arbeid nr yemlet var langt strre enn magemlet, noe som slett ikke er uventet nr det gjelder meg. S lot jeg alle frafalle, men tok noen stiklinger igjen hos min mor en sommer for noen r siden. Fast bestemt p at jeg skulle begrense meg. Ifjor hst satte jeg fem fuksiaer til vinterlagring i kjelleren. Nr jeg tok de ut i vres viste det seg at to hadde ddd i lpet av vinteren. 

De tre som hadde overlevd vinteren var disse, og se disse ballerinaene. S vakre skjrt og s fantastiske farger. Jeg er svrt glad for at disse to er blant de som har overlevd.

 

Dette er den mrkeste og mest dramatiske tren jeg har hatt. Og er s til de grader blant mine favoritter.

 

 

Og denne er ogs utrolig vakker, med sitt store, lysebl strutteskjrt ispedd med rosa toner. Er det noe rart jeg elsker disse blomstene? 

Og den vanlige tren som er oftest ser i blomsterbutikken er ogs vakker og riktblomstrende.

Jeg skulle s gjerne nsket at de var vinterherdige og kunne sttt ute hele ret snn som de gjr i sitt opprinnelsessted, Sr-Amerika. Da hadde min hage vrt full av flotte fuksiabusker.

Sigrid Tufteland

Les mer i arkivet Juli 2018 Juni 2018 Mars 2018
Sigrid Tufteland

Sigrid Tufteland

54, Lindesnes

Utdannet kjemiingenir, er gift og har to voksne snner. Bor p en grd, men driver ikke grd. Jeg har arbeidet i hele mitt yrkesaktive liv i legemiddelindustrien. Favoritt husdyret er katt. Og hobby nummer en er hage og blomster. Nyter hytteliv p fjellet og reiser gjerne p ferie i inn- og utland. Jeg er politisk interessert og har hatt og har ulike verv og funksjoner i lokalsamfunnet.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker